Sol

Jeg våkner, hele rommet mitt er fullt av sollys og jeg smiler, med hele meg, for første gang på veldig lenge. Jeg strekker meg, legger meg på tværs i sengen og drar dynen bedre om meg. Jeg skal ingenting ennå, jeg kan bare ligge her og kose meg en god stund til. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er litt nærmere  ham som er kvar eller om det bare et at realismen endelig begynner å ta tak, men jeg puster i allefall igjen uten at tusen kniver skjærer inni meg for hver gang jeg trekker pusten.

Og i kveld kommer det et tog hit og så får vi se hva som skjer. 

I mellomtiden skal jeg bare være ute i solen. Nye å bare gå rundt, kjøpe en kaffe et sted, lese litt i en bok, høre på fin musikk. Bare være meg i vårsolen som tiner alt som en gang var så frossent inni meg. Absolutt alt.

Én kommentar

Silje:)

13.apr.2009 kl.23:22

wow...! ble skikkelig rørt av å lese bloggen din! hvordan gikk det med han der hjemme..?:)

Skriv en ny kommentar

hits