orker ikke si noe

"Hva gjorde du hjemme da?" spør han plutselig en kveld. Han står på kjøkkenet og vasker opp så ordene slukes litt av det rennende vannet. Likevel hører jeg utmerket hva han spør om. Jeg kjenner rødfargen stiger i kinnene. "Hva?" svarer jeg fra sofaen, en tone eller to for lyst til meg å være. "Jeg sa; Hva gjorde du hjemme da?" spør han på nytt og stikker hodet ut fra kjøkkenet. Han ser rett på meg. Se han det ikke? Skjønner han det ikke? Det ser ikke sånn ut. Han ser bare spørrende på meg. Så går det plutselig opp for meg at det ikke er noe å se. Samvittigheten som burde kikket inn nå, gjør det ikke. Rødmen i kinnene er borte, stemmen er normal. Jeg føler meg elendig innvendig, men det har ikke med dårlig samvittighet å gjøre og det synes ikke på utsiden. "Var med venner og familie og sånn, jeg har jo sagt det" mumler jeg tilbake. "Gikk det fint da?" spør han videre. Han er ferdig med å vaske opp, kommer ut i stuen med et glass han tørker av og setter seg i sofaen der jeg ligger. "Topp" sier jeg og later som jeg følger veldig med på tven. Igjen får jeg det blikket som spør om det er noe. Jeg orker ikke si noe. Jeg har ingenting fornuftig å si. 

3 kommentarer

:)

27.apr.2009 kl.11:39

du skriver så sinnsykt bra!!

sukkerkyss

27.apr.2009 kl.15:50

Tusentakk for at du sier det. Skikkelig rart at folk leser det jeg skriver, men setter veldig pris på det :)

Charlotte

05.okt.2009 kl.19:13

Hvorfor kan du ikke gjøre det slutt med han med de grønne øynene når du bare lurer han trill rundt? det er dårlig gjort!

Skriv en ny kommentar

hits