02.mai.2009

Kommer jeg noen gang til å kunne være med en gutt uten å tenke at jeg jeg savner ham? Kommer jeg noen gang til å finne en gutt som kan fylle det enorme tomrommet som denne gutten har lagt igjen? Kommer det noen gang til å føles godt å sove inntil en gutt igjen som ikke er ham?

Klart det. Jeg kommer til å møte en gutt som river bena vekk under meg, fyller hele meg me dsommerfugler og som jeg sovner tett inntil med, og alt er som det skal. Og så tenker jeg tilbake på dette og smiler litt av meg selv. 

Men akkurat nå, som jeg sitter her, savner jeg ham. Det er akkurat som jeg savner ham mer og mer. At sannheten for alvor begynner å synke inn. At vi ikke er oss mer. Alle ord blir bare vilt overfladiske. Jeg skulle så gjerne vært med ham nå, selvm jeg ikke vet om det hadde vært bra eller dårlig. 

Det er så utrolig tomt ini meg uten deg. Vet du det?


Én kommentar

gjenspeilet

05.mai.2009 kl.22:47

Du skriver ganske så fint selv også :-)

Skriv en ny kommentar

Kategorier

Arkiv

hits