For noen andre ord var der først...

"Hva er det med deg?" spør han. Jeg skvetter til. Det er søndag kveld, jeg leser en bok og han ser på noe på tv. "Hva det er med meg?" biter jeg tilbake, mye hardere enn jeg egentlig mente. Han ser på meg, med det samme uutgrunnelige blikket. "Jeg snakket til tven" sier han. Jeg anstrenger meg for ikke å himle med øynene. Særlig, tenker jeg inni meg, mens jeg kjenner irritasjonen koke. 

Han er trøtt og går og legger seg, jeg legger meg inntil ham. Og jager bort tanken på en annens varme, sterke kropp. Han sovner med en gang, men jeg får ikke sove. Hvorfor blir jeg så sinna på ham? Hele tiden. Egentlig er han den snilleste gutten som er, men... Men ja. Hele livet mitt er et stort MEN om dagen. Han snur seg og drar meg inntil seg og kysser meg i håret. Holder og holder. Helt til jeg også sovner.

Jeg står inne på kontoret hans. Han sitter i telefonen, veldig konsentrert. Jeg tar meg i å se på ham. Ikke titte, men virkelig se på ham. På trekkene i ansiktet hans, måten han holder kaffekoppen på, måten han ser på meg på. Hvor mye skjønner han? Telefonen på mitt kontor ringer og ringer og ringer. Så slutter den og lyden av mobilen min fyller hele gangen istedenfor. Jeg orker ikke ta den. Klarer ikke rive meg fra synet av ham, mens tusen "men" og "om" fyker gjennom hodet mitt. Han er ferdig i telefonen, kommer bort og kysser meg. Lenge. "Jeg er så lykkelig med deg" sier han, holder meg ut ifra seg og ser på meg med de grønneste øynene i verden. "Jeg er lykkelig med deg også" sier jeg. Selvom jeg kjenner blikket mitt gi bort fra hans. Men så tenker jeg meg om og ser opp på ham igjen. For jeg er jo det. Ikke hele tiden, men akkurat nå, når vi står sånn, så er jeg det. Smilet når øynene hans og slår gnister mot mine. "Gå å ta telefonen din før jeg blir gal" ler han. Den ringer fortsatt. 

Jeg kaster et blikk på mobilen, før jeg skrur den på lydløs. "Jeg kommer til deg om du vil" skrev han som er kvar. Samme kvelden jeg satt alene hjemme og ønsket det mer enn noe annet. Mobilen duret. Og der sto det. Men det er bare ord. Ord som ikke kan løse noe. For noen andre ord var der først... Og de ødela mer enn jeg trodde var mulig. Mer enn vi trodde var mulig, tror jeg. 

14 kommentarer

Tine

28.sep.2009 kl.13:24

Utrolig bra du skriver, har snart lest hele bloggen din nå, for å finne ut hva som har hendt, håper ting ordner seg for deg etterhvert:)

M

28.sep.2009 kl.14:32

" Jeg synes det er godt å føle, uansett hvor vondt det gjør. For når jeg føler vet jeg at det er noen som er verdt å føle for."

M

28.sep.2009 kl.14:34

Vet du hva? Nå sitter jeg her med tårer i øynene, og det er pågrunn av deg. Fordi du skrver så vakkert. Fordi jeg har følt noe lignende før. Og fordi jeg ikke unner noen de følelsene..

Jeg håper av hele mitt hjerte at det ordner seg for deg!

Kine

28.sep.2009 kl.15:23

kommer vi noen gang til å få høre hva som ødela forhold til deg og han kvar?

Rebecca

28.sep.2009 kl.17:40

Kjæresten min slo opp med meg for to dager siden. Jeg har aldri kjent mer intens smerte noen sinne. De sier at det blir bedre og bedre og selv om det bare er snakk om to dager har smerten bare blir verre og verre for hver dag. Jeg kan ikke tro hva du går igjennom. Jeg vet at jeg aldri kommer til og komme over han. Det er dumt og si men jeg er nesten sint for at han slo opp på en så god måte. Det var ingen utroskap, ingen andre han tenker på, ingenting, han må bare ha litt tid og tenke på seg selv.. Jeg skulle bare øsnke jeg kunne vært sint på han i stede for og bare ha det så forferdelig vondt hele tiden.

M

29.sep.2009 kl.08:07

Håper det går bra med deg, jeg vet hvordan det føles

Anita

01.okt.2009 kl.00:10

Kjære deg.

Nå har jeg lest alle innleggene dine, og jeg vet ikke om jeg får sove med det første. Måten du skriver på er virkelig noe for seg selv. Du får frem det såre og sanne i enhver vond situasjon, og jeg får en diger klump i magen med tanken på hvordan du må ha det til tider. Jeg mener, når jeg, en liten bloggleser, kan kjenne en så sterk følelse av fortvilelse og det å bli dratt mellom to "leirer" so to speak, så kan jeg nesten ikke forestille meg hvordan du faktisk føler det i slike stunder.

Jeg har ikke opplevd en lignende situasjon selv, heldigvis får jeg vel si? Men jeg bare lurer på om du føler at det hele har vært verdt det, om det er en "opplevelse" du ikke ville vært foruten fordi du kanskje har lært noe av den (på godt og vondt)? Eller om det har gjort så vondt, at du skulle ønske at ting bare var som de pleide eller at dere aldri hadde møttes i det hele tatt? For kjærlighetssorg på sitt verste, virker ulevelig...

Igjen må jeg bare skryte av måten du skaper bilder, reaksjoner og stemninger på. Jeg fant bloggen din helt tilfeldig, og ble trollbundet fra første leste setning. Det har sikkert en sammenheng med at jeg for tiden føler meg sårbar og litt nedfor, men ordene dine traff meg som små nålestikk. Vondt, men samtidig godt. Vondt fordi det du beskriver, er smerte jeg ikke unner noen. Godt fordi du skriver så vakkert.

Dette ble en veldig lang og rotete kommentar, men jeg måtte bare få sagt det jeg hadde på hjertet. Håper du fortsetter å skrive, forhåpentligvis vil stemningen forandres til det bedre i nærmeste fremtid. For din skyld, mener jeg, for jeg må si at det virker ikke særlig fint å tenke slike tunge tanker om det som engang var, og som kanskje kan bli eller kanskje ikke blir noe av senere. Jeg håper du finner indre ro, det mener jeg du fortjener. (Poenget med hele dette babbelet var da å si at jeg er spent på innlegg hvor du kanskje beskriver en lykkeligere hverdag, mht. at du er så flink til å formidle disse følelser vi til stadighet er nødt til å få utløp for)

Hilsen meg :)

Charlotte

05.okt.2009 kl.20:58

Nå idag har jeg lest hele bloggen din fra første til siste innlegg. Den gjorde meg kjempe redd. Jeg har gått rundt i kveld og hatt en stor klump i magen, fordi jeg vet at hvis det blir slutt med kjæresten min kommer jeg til å ha det som deg, om ikke verre. Og jeg blir lei meg bare jeg ser han! Men du skriver utrolig vakkert og jeg får bare lyst til å gråte med deg. Det er så urettferdig!

sukkerkyss

05.okt.2009 kl.22:55

Tine : Tusentakk!

M: Vakkert ordtak!

Rebecca: Jeg føler så med deg!!! Ja, innimellom er det lettere å være sinna enn såret. Sinna gjør ikke like vondt, det vekker kampvilje, stå-på-vilje. Men den såre følelsen som truer med å spise deg opp er hverken kampfremmende eller motiverende. Den er bare forferdelig vond. Og forferdeilig sann.

Anita: Det er slettes ikke en rotete kommentar, det er hele bloggen min i et innlegg. Tanker og følelser som trenger å komme ut et sted, å få gitt seg til utrykk. Og jeg over fatteevne takknemlig og rørt over at du vil dele tankene mine med meg!!!

Charlotte; Om du skal lære noe av denne bloggen, så er det å ta vare på det du har mens du har det. Gi kjærsten din et stort kyss, krabb tett inntil ham og ta vare på all lykken rundt det. Ikke kast bort tid på å frykte at du mister ham (lettere sagt enn gjort, jeg vet det altså). For det vet du jo ikke :) Tør å være lykkelig, tør å elske noen. Det gjorde jeg, av hele mitt hjertet, og det angrer jeg ikke på. Uansett hvor vondt jeg har det nå.

Guro

06.okt.2009 kl.23:07

jeg elsker å lese det du skriver! jeg er innom her iblant, og liker innleggene dine like godt hver gang.

stine

07.okt.2009 kl.23:31

jeg blir helt rørt , det er så trist alt du skriver men du skriver det så bra . håper du kommer med et nytt innlegg snart , du har virkelig hjelpt meg gjennom noen harde tider med bloggen din .

Karina

08.okt.2009 kl.22:03

Når kommer neste innlegg!? Jeg kan nesten ikke vente. Kom over bloggen din for noen dager siden, og leste alle innleggene på en gang. Du skriver sinnsykt bra! Jeg elsket å lese det, samtidig som jeg følte med deg. Håper alt ordner seg til slutt :-)

sukkerkyss

15.okt.2009 kl.20:30

Guro; Nå føler jeg at jeg skriver tusentakk til alle her, men jeg mener det så til hver og en av dere. Tusentakk!

Stine; Så godt å høre at jeg kan hjelpe noen med det jeg skriver her. For meg er det bare "død og fordervelse" her inne, et sted hvor mitt knuste hjertet får vise sitt sanne jeg. Men om noen får noe ut av dette, er det ingenting som gjør meg gladere.

Karina; Igjen, tusentakk! Ja, jeg lever for dagen på; Enten så går det bra, eller så går det over :)

Hilde

23.okt.2009 kl.13:44

Heisann! :)
Først vil jeg bare si at du har en utrolig bra måte skrivemåte å uttrykke deg på!
Synes du beskriver så godt følelser og tanker..
Tenker ganske mye selv, noe som kan være både travelt og slitsomt til tider..
Fant bloggen din tilfeldigvis i dag, og har lest mange av innleggene dine..
Trist at du har det så vondt, håper virkelig det ordner seg for deg.. :)
Må si at livet ditt minnte på en måte litt om Twilight sagaen,
der du er bella, edward er han som er kvar og jacob er han med de grønne øynene..
Lest bøkene?
Var bare en tanke jeg fikk mens jeg leste.. :)

Skriv en ny kommentar

hits