Kaster jeg inn håndkle nå?

Han er på en tur med henne som var booket til ham og meg. Og det er det siste som var planlagt fra vår side. Det er det siste som jeg har strøket ut av boken min om ham og meg. Og når dette uendelige året endelig er omme skal jeg kaste innholdet av dayplannern min, og kanskje fylles den aldri mer med ham og meg og våre ting. Det gjør så vondt. Så vondt.

Ute regner det, jeg sitter i sofaen min og hører på alle sangene han sang for meg. Alle "våre sanger". Det har snart gått et år siden kvelden på kjøkkenet hans og jeg gråter fortsatt. Jeg er så tom inni meg uten ham at jeg ikke vet hverken opp eller ned. Alt er mindre bra uten ham. Kaster jeg inn håndkle nå? Jeg ser på telefonen, som jeg har gjort i hele dag. Og lengter etter å ringe ham, høre stemmen hans si navnet mitt. Men det er ikke min kjæres stemme jeg kommer til å høre. Det ham jeg ikke kjenner lengre. Likevel vil jeg bare ringe ham, bare høre ham si noe, hva som helst. Men hva hjelper det da?

Kaster jeg inn håndkle nå? Skal jeg inrømme for ham at jeg ikke har det bra uten ham? For det kjennes sånn ut. Det kjennes ut som at jeg ikke orker mer. Jeg vil ikke være uten ham. Og mulig jeg begynner å bli skikkelig sprø nå, men det kjennes ut som det gjorde før mellom oss. Når jeg bare viste at han ikke hadde det bra han heller. Men han har det bra, klart han har. Det er bare meg som friker ut og innbiller meg ting. Men likevel kjennes det ut som... Nei, nok. Nok nå.

Hva skal jeg si da? At jeg ikke vil være uten deg? At alt føles så meningsløst når vi ikke er sammen, at jeg går på autopilot og ikke klarer å være lykkelig uten deg? At alt minner meg om deg og at jeg vil ikke lage nye minner uten deg?

Men hva hjelper det om han får bekreftet det? Ingenting. Ingen verdens ting.


5 kommentarer

Jannicke

19.okt.2009 kl.23:32

Fra det jeg har skjønt, virker det ikke som om du vet om han har det bra. Du antar det. Hva om han har det akkurat like ille som deg?

Har ikke hørt mye om gutten med de grønne øynene, om du har ham enda. Men hva om han har det slik som deg, har henne akkurat som du har/hadde gutten med de grønne øynene.

Det er ikke for dumt å kaste inn håndkleet om du har det så vondt. Du har aldri nevnt grunnen for hvorfor dere ble slutt, bortsett fra spørsmålet han og du stilte. Men likevel, er det ikke verdt å prøve å ta en ny sjanse om du har det helt jævlig? Får så vondt av å lese det du skriver, og må faktisk ærlig innrømme, at første gang jeg fant bloggen din og leste alle innleggene, så håpet jeg på at i ett av de innleggene skulle det stå at dere fant hverandre igjen.

Og jeg vil tørre å påstå det at, om du ikke gir det en sjanse å forteller ham hvordan du har det, å får hans reaksjon, så kanskje kommer du til å angre hele livet, og tenke på at kanskje kunne det gått?

Er vel verre det, enn å kanskje få vite det gode eller vonde. Er det nå slik at det du får høre tilbake er vondt, men er ikke det da også en god mulighet for at du kanskje kommer deg videre? At grunnen til at du fortsatt har det så vondt er at du fremdeles holder på minnene deres, og det lille håpet om dere 2, selvom du egentlig ikke vil... (skjønner du hva jeg mener?)

Var hverfall det jeg gjorde. ble litt rotete dette her merker jeg, men ble så mange tanker fra min side. Det jeg egentlig vil si er, gjør hva du føler er best for deg selv, og ta heller hva jeg/andre sier til ettertanke (om du vil da)

Hvertfall stå på, jeg heier på deg uansett! <3

Anonym

19.okt.2009 kl.23:37

Förlåt mig!

Förlåt att jag bryr mig

förlåt att jag stör

Förlåt att jag gillar dig

så som jag gör

Men låt mig få hoppas

låt mig få drömma

For det är inte lätt

att gå vidare och glömma

Jag vet att det är över

jag hadde ingen chans

Jag vet att det aldrig

kan bli någon romans

Men låt mig få drömma

för lita på mig

Förr eller senare

så glömmer jag dig...

Lisa

20.okt.2009 kl.15:11

jeg trur det beste for deg er og hive inn hånkle nå .

det er påtide og vise han hva du føler å fortelle han hvorfor hver å en ting du gjør miner deg om han .

får jeg har hatt samme følelsen , følelsen av å ikke ville se på lykke programme mitt fordi jeg pleide å se det me han , redd for å legge meg i senga mi for jeg vet han ikke er der , redd for å sjekke facebooken eller mobilen min fordi jeg vet han ikke har ringt eller lakt igjen en beskjed .

å når du føler deg så lankt nede , da er tida inne for å si i fra .

da er du ferdig med det og du slepper å tenke på va som kunne blitt .

jeg lever nå med gutten som jeg for 1 år siden grein over , vi har det bedre enn noen gang ! det er hvert et forsøk vett du !

lykke til !

og foressten hva skjedde med han med di grønne øynene?: -)

Tonje

21.okt.2009 kl.20:56

Jeg er enig med det Jannicke sier i kommentaren over.

Når du har savnet han så lenge som du har nå, er det kanskje på tide å snakke med han. Gi det hele en sjanse til i stedet for å lure på alle de tingene som kunne skjedd...

Samtidig skjønner jeg at det ikke er like lett etter denne tiden.

Uansett, hadde jeg vært deg ville jeg snakket med han...

Dere blir kanskje ikke det samme paret, dere blir kanskje et annerledes par, men hvem har sagt at det vil bli et mindre forelsket og lykkelig par?

Hilde

23.okt.2009 kl.14:17

enig med jannickes kommentar øverst :)
Du sier at dere en gang delte alt og pratet sammen.. i et av dine tidligere innlegg virket det som om dere hadde en fin tone da dere møttes, men dere pratet ikke om det du følte dere burde prate om.. Det at dere snakket sammen om bryllup og andre planer viser vell at dere var ganske seriøse sammen?
Jeg sier go for it, ring og legg alt fram.. følelser, tanker og hele pakka..
Det er ganske deilig å vere helt ærlig å snakke ut om ting etter å ha bært på det alene..
Ofte tungt å måtte holde inne følelser og ting som er vanskelige..
kanskje opner han seg litt om du sier hvordan du har det..
Det er jo verdt et forsøk, er det ikke? :)

Kommunikasjon er viktig mener jeg, med både type, venner, familie og andre..
kan lett bli rot, misforståelser gjennom nettet, sms og usikkerhet..

Jeg synes i allefall du burde være ærlig, ærlig mot deg selv,
han som er kvar og gutten med de grønne øynene..
Det ordner seg nok til slutt :)

Skriv en ny kommentar

hits