Sånn det er

"Han har ringt det igjen" sier sentralbordamen i det jeg kommer inn døren på jobben og drar med meg  isvinden utenfra. Hun ser på meg, spørrende, med lappen med navnet hans i hånden. "Kaste den?" spør hun. Jeg ser på lappen hun rekker mot meg, trekker på skuldrene og går inn på mitt kontor og lukker døren.

Så svarer jeg på mailene som ahr hopet seg opp. Mail for mail, systematisk, sånn som jeg liker det. Jeg henter en kopp te, setter meg og svarer på flere mailer. Alle skal ha julfester og jeg legger en skikkelig plan for hvordan jeg kan rekke så mye som mulig. Så titter jeg litt på klær på nettet, jeg må jo ha noe å ha på meg. Og sånn går dagen. Jeg svarer på mailer, sitter i telefonen. Klokken fem reiser jeg meg, pakker meg inn med boblejakke og sjerf og stor lue og haster ut til isvinden igjen.

Jeg vet at de har lagt ut bilder av høstballet. Jeg vet at det er et bilde av dem der, minst. Jeg stålsetter meg, puster tungt. Så begynner jeg å bla igjennom alle bildene. Og der er det. De to, hun som lener seg mot ham. Jeg tvinger meg selv til å se ordentlig på det. Øynene mine glir ned til hennede hans. Han holder ikke på henne.

Jeg ser og ser på det bildet til jeg endelig roer plulsen min. Jeg må bare venne meg til dette. For det er sånn det er.

2 kommentarer

emilija

10.nov.2009 kl.20:41

herregud, du skriver så fint!!!!

selvom du gjennomgår noe utrolig tungt.

håper du er på "bedringens vei"!

ikke gi opp :)

Maria

12.nov.2009 kl.23:08

ikke gi opp ! : ) ingenting er umulig, det umulige tar bare litt lenger tid ; )

Skriv en ny kommentar

hits